Notater fra den årlige Internet Research konferansen

Etter nylig å ha deltatt på Internet Research Association sin 12 årlige konferanse sitter jeg igjen med et inntrykk av hva som fokuseres på i dagens internettforskning. Konferansen ble arrangert i Seattle i år og arrangeres i Manchester i 2012. 

Aktivisme på nettet, privatliv og overvåkning på nettet, politikeres bruk av sosiale medier, barn, unge og foreldes bruk av nettet, bruk av mobile enheter, digitale identiteter og krisekommunikasjon via sosiale medier oppsummerer i stor grad konferansens innhold. Facebook og Twitter var naturlig nok de tjenestene som opptok forskerne mest. Foredrag som -The Story of How a Clown Became the Mayor of Reykjavik som fokuserte på demokrati som performance, Snowing, Freezing -Tweeting om Svenske Jernbanes (tilsvarende NSB) bruk av sosiale medier mellom kl 08-16 i en krisesituasjon. Hvordan Twittermeldinger spres og hvem de spres av under store kriser som oversvømmelse i Australia, jordskjelv i New Zealand og om redningen av gruvearbeiderne i Chile ble også analysert. Rich Ling presenterte en analyse av hvor langt unna de vi ringer til er basert på 26 millioner telefonsamtaler i Norge og har funnet ut at 50 % av alle telefonsamtaler er gjort til mottakere innenfor 14 km og at ca 30 % er innenfor gåavstand. Halvparten av samtalene går også kun til 3 personer mens halvparten av tekstmeldingene går til 5-6 personer.

Oversikt over programmet finner man her: https://www.conftool.net/aoir-ir12/sessions.php
Noen utvalgte paper fra konferansen ligger åpent tilgjengelig her: http://spir.aoir.org/ir12.html
I tillegg er Axel Bruns imponerende og nærmest real-time blogging fra konferansen tilgjengelig her: http://snurb.info/
På Twitter brukte man hashtaggen #ir12

Teleselskap lagret 35831 sporingsregistreringer om en mann på 6 mnd.

Datalagringsdirektivet (DLD) er mye diskutert for tiden.  Argumentene hagler både for og i mot. Nylig gikk den tyske politikeren Malte Spitz til sak mot Deutsche Telekom for å finne ut hvor mye informasjon teleselskapet hadde lagret om han gjennom mobiltelefonen sin de siste 6 mnd (fra august 2009 til februar 2010).
Det viste seg at teleselskapet hadde lagret hele 35831 registreringer på lokasjonen til Spitz. Denne informasjonen avslører når Spitz går nedover en gate, når han tok tog, når han var i et fly, hvilke byer han besøkte, hvor han jobbet, hvor han sov, når han fikk og tok telefoner og sms-er og hvilken pub han likte best.
Spitz tok alle registreringene han fikk ut etter rettsaken og lagde et interaktivt kart over dette.


Klikk på kartet og følg livet til Malte Spitz.
Høyre og Arbeiderpartiet ble i dag enig om at lagringstiden skulle være 6 mnd. Erna Solberg har til og med uttalt at -datalagringsdirektivet ikke er overvåkning. Husk at dette er bare en av de tingene som skal lagres om deg uavhengig av om du er kriminell eller ikke.


En konsekvens jeg ikke har sett diskutert er at dette må gå ut over batterikapasiteten til mobilen min. Kan jeg saksøke staten og teleselskapene for det?


http://www.zeit.de/digital/datenschutz/2011-03/data-protection-malte-spitz
http://www.nytimes.com/2011/03/26/business/media/26privacy.html?_r=2&src=tptw

Facebook Places -En simpel utgave av 50 år gammel teknologi

Facebook har nylig lansert sin nye lokasjonsbaserte tjeneste Places. Det hersker ingen tvil om det pågår en stor kamp om å bli den store killer-app innen lokasjon på mobiltelefoner og at selskaper har fått det travelt med å etablere seg i markedet. Men hvor nytt er dette egentlig?

For dere som tenker at dette er ikke noe nytt, har dere rett. I april 2009 eksisterte det over 2500 lokasjonsbaserte mobile applikasjoner. 200-300 av disse var knyttet til sosiale nettverkssider (her var ikke twitter, myspace og facebook inkludert). Vi kjenner til populære applikasjoner som Brightkite, Foursquare og Gowalla der man kan sjekke inn på steder og sjekke hvem som er på de samme stedene. For å gjøre denne aktiviteten kan man samle merker (badges) slik at flere oppfatter dette som et spill. Med Google Latitude kan du få mail når venner (som vanligvis ikke er i nærheten) er i nærheten av deg.

Men vi må lenger tilbake enn et par år for å konstatere at dette ikke er noe nytt. Allerede for 20 år siden var dette utprøvd og testet på Olivetti sine forskningslaboratorier. Dette kalte de Active Badges og kunne skille mellom lokasjoner mellom ulike ting inne på et kontor.

Hvorfor har dette tatt så lang tid? Dette spørsmålet krever selvfølgelig et svar med mange faktorer. Først nå har den store majoriteten begynt å ta i bruk nettbaserte tjenester på mobilen. Først nå har man utviklet et akseptabelt system for reklame for mobiler. Først nå kan folk være tilbøyelige til å akseptere et slikt inngrep i personvern og privatliv med Facebook som kanskje den største folkeoppdrageren innen personvern på nettet.

Så for dere som går rundt og samler på badges og tror dere er med på noe helt nytt, må jeg nok skuffe dere. Dette gjorde Olivetti før 1990 og andre lokasjonsbaserte tjenester for mobile enheter har vært testet av datafaget i 50 år (1.)!

1. Albrecht Schmidt, M. B. a. H.-W. G. (1999). There is more to Context than Location. Computers & Graphics Journal, 23(6), 893-902

Vil du sjekke hvor alle facebook-vennene dine befinner seg?

Mobiltelefoner har blitt smarte. Det smarteste med den er at den får plass i lommen. Andre smarte egenskaper er at den har internett og at den holder styr på hvor du er (GPS). Det er denne lokasjonsegenskapen som utgjør 2010 sitt største buzzword. Store medieselskap kjemper en hard kamp om å bli dominerende i denne geografiske lokasjonssfæren. 

Vi har lokasjonsbaserte tjenester som Foursquare, Gowalla, Google Latitude, Twitter og ca 1500 andre lokasjonsbaserte apps tilpasset mobiltelefonen. I slutten av april kommer Facebook med sin lokasjonsbaserte tjeneste. Det betyr at du får muligheten til å dele og sjekke hvor facebook-vennene dine befinner seg gjennom statusoppdateringer. De har jobbet med denne i ca ett år og representerer et tydelig signal om at Facebook vil gjøre sitt for å bli dominerende på lokasjonsbaserte sosiale medier for mobiltelefonen. Av Facebook sine 400 millioner brukere er det rundt 100 millioner som bruker mobilen til å sjekke facebook.

Hvorfor blir dette så populært? En forklaring er at dette er en potensiell gullgruve for selskapene. De kan tilpasse markedsføringen sin etter lokale områder og lokale butikker på en mer dynamisk måte enn å feks lokalisere pc-en på kontoret via ip-adresse.

Jeg er spent på hvor langt Facebook vil gå i å pushe lokaliseringstjenesten på brukerne sine. På den ene siden representerer dette et nytt kapittel i personvernsdebatten, men på den andre siden representerer den en meget interessant tjeneste for brukerne. Den mest interessante faktoren er muligens for annonseavdelingen til Facebook. Jeg håper journalistene belyser flere sider av saken i tillegg til personvern i omtalene av Facebooks nye tjeneste når den kommer.

Hva kommer til å bli den mest brukte setningen i en mobiltelefon-samtale i fremtiden? Det blir hvertfall ikke hvor er du.

Les mer:
Artikkel i New York Times

Stoler du på målinger av mediebruk?

Siden fjernsynstitting hovedsakelig er en aktivitet vi foretar oss hjemme kan den ikke karakteriseres som endimensjonal og målbar på den måten store forskningsfirma som for eksempel Nielsen and Arbitron driver med. Normalt har to metoder for målinger vært dominerende.Den ene er et utvalg mennesker som skriver ned en dagbok over hvilke kanaler, program de så på ulike tidspunkt. Den andre metoden er en boks koblet til tv‐en som registrerer og sender data om hvilke kanaler som brukeren har valgt mens tv‐en står på. De som har denne boksen er personer og familier som regnes som et representativt utvalg av befolkningen. Hovedproblemene er at disse tallene ikke nødvendigvis måler hva man faktisk ser på, lærer fra, husker, elsker osv. Og med ny teknologi som kabel‐tv øker valgmulighetene og det blir vanskelig å føre seerdagbok over det vi kjenner til som zapping. Firmaet Nielsen gjennomfører fortsatt målinger jevnlig. Den siste målingen deres er fra mai 2009 og tar for seg både fjernsynstitting og videobruk på nettet. Om metodene sine sier de dette:

To gather its data, Nielsen Online's VideoCensus combines panel and census research
methodologies to provide an account of viewing activity and engagement. Online video
viewing is tracked according to video player, which can be used on the site or embedded elsewhere on the Web

Kritikk av mediemålinger
Ian Ang kritiserer bruk av passive metoder for måling av  fjernsynstitting er i høyeste grad overførbar til nettbruk og nettavislesning. I likhet med fjernsynet er også nettsurfing noe som er er blitt mer og mer en aktivitet som skjer mye hjemme. Vi snakker om personal computer (PC) og om å individualisere nettinnhold.

Teknologien tar stadig viktige skritt for å måle bruk og aktivitet på nettet, men kan aldri bli fullstendige når det gjelder måling av brukere ettersom nettbruk er dynamisk og erfaringsmessig prosessuelt fremfor statisk og rent behavioristisk. Ang nevner et forskningsprosjekt av Robert Bechtel som ble gjennomført i 1972. Prosjektet står i kontrast til de passive målingsmetodene som dagens publikumsmålinger benytter seg av. Ironisk nok benyttet også Bechtel passiv metode, men på en annen måte som gav helt andre funn. Bechtel satte opp et kamera i stuene til folk. Kameraet var plassert diskret og var umulig å se om kameraet var på eller ikke for familiene. Utfallet av observasjonene var at de ikke klarte å skille fjernsynstitting fra ikke‐titting. En annen ting var at denne aktiviteten var innvevd i mange andre aktiviteter som fant sted i stua (Ang 1992). Dette reiser spørsmålet om den sosiale konstruksjonen tv-seer kan sees på som god eller nyttig?

I Norge vil det bli tatt i bruk nye nettmålinger fra 2010.
Disse gjennomføres av TNS Gallup. Norge er tredje land i verden som tar i bruk disse målingene. Målingene er en videreføring av målinger som er brukt både til å måle fjernsynsbruk og nettbruk og inneholder en del nye registreringsformer. Dette skjer gjennom internettpanelet som består av 5000 respondenter over 12 år. For disse vil nettbruk bli registrert både hjemme og på skole og arbeid. Bruken deres vil kobles med demografisk data. Dette er klare forbedringer i forhold til hva som blir gjort i dag, men Ang sin kritikk av målingene kan likevel opprettholdes. I tillegg opplyser TNS Gallup at også at metodene deres omfatter streaming både gjennom pc‐basert trafikk og trafikk gjennom mobilterminaler for de nettstedene som er med på målingene. Ja, du leste riktig; for de nettsidene som er med på målingene. Det begrenser seg altså til målinger til de nettsidene som har betalt for målinger. På denne måten skal TNS Gallup kartlegge det totale surfevolumet. Eller som NRK Beta sin redaksjonelle artikkel om de nye målingene siterer analysesjef Kristian Tolonen i NRK: ‐Når vi måler virkeligheten.  

Hvor mange nettsider surfer vi innom hver dag? Hvor mange av disse er nasjonale og er med i målingene? En del av disse spørsmålene har jeg problemer med når jeg leser om de nye målingene. Jeg synes det er flott at teknologien for måling av nettbrukere utvikles. Vi får ny empiri som vi kan kombinere med annen empiri for å gjøre nye funn. Det er derimot grunn til å være skeptisk til bruk av passive metoder når det gjelder mediebruk som er en del av hverdagslivet. Hva slags målinger kan vi vente oss når eyetracking blir benyttet som en metodekorrigering?

Google Street View ser deg

Flere av oss har nok med stor interesse sjekket ut Google Street View etter det ble lansert i Norge i februar 2010. Pressens lanseringsfokus har i all hovedsak vært fokusert på personvern og rare ting man kan finne dersom man leter. Jeg kan ikke huske å ha lest en eneste artikkel om mulighetene dette kan gi.

Det er flere år siden BMW lanserte en bilmodell med innebygd Google Maps. En annen egenskap er muligheten for virtuell turisme. Hvem vil ikke sjekke bildene av hotellet i New York man har fått en merkelig billig pris på? Google Maps og Street View vil bli utbygd med hyperlinker knyttet til bygninger, butikker, parker og andre byelement. Man vil etterhvert kunne søke etter bestemte former på samme måte man søker etter bestemte ord via Google. Hvor mange bygninger med den samme formen som det lokale rådhuset i kommunen din finnes det rundt omkring i verden?

Som en lokasjonsforsker har jeg selvfølgelig funnet meg selv på Google Street View. Jeg ble skutt i en dal i Voss mens jeg forsket på personers bruk av lokasjonsbaserte tjenester. Bildene isolert sett kan kanskje mer ønskelig tolkes som om jeg koser meg med lettkledde damer. Er det derfor Google den site uken har sladdet fjeset mitt? Jeg legger ut orginalbildene uten sladding for fri tolkning

Sjekk også ut Google Slope View:

GPS-dating. Noe for deg?

Det er ikke bare de tradisjonelle sosiale nettverkstjenester som blir lokasjonsbaserte. Nå kommer GPS-dating. Flere tjenester tilbyr deg nå muligheten for å se om det er personer som passer din profil i nærheten. Når det er en match i nærheten vibrerer telefonen din og du får opp personens navn, bilder, profilinformasjon og informasjon om hvor personen befinner seg. Da får du mulighet til å sende en melding om å møte personen, avtale avtaler senere eller ignorere personen.

Tjenester som Skout, Are you interested, MeetMoi og Bluepoint gir deg muligheten. 


Dette er relativt nytt og det er kanskje ikke alltid klare fordeler med å være såkalt "early adoptors"?