Stoler du på målinger av mediebruk?

Siden fjernsynstitting hovedsakelig er en aktivitet vi foretar oss hjemme kan den ikke karakteriseres som endimensjonal og målbar på den måten store forskningsfirma som for eksempel Nielsen and Arbitron driver med. Normalt har to metoder for målinger vært dominerende.Den ene er et utvalg mennesker som skriver ned en dagbok over hvilke kanaler, program de så på ulike tidspunkt. Den andre metoden er en boks koblet til tv‐en som registrerer og sender data om hvilke kanaler som brukeren har valgt mens tv‐en står på. De som har denne boksen er personer og familier som regnes som et representativt utvalg av befolkningen. Hovedproblemene er at disse tallene ikke nødvendigvis måler hva man faktisk ser på, lærer fra, husker, elsker osv. Og med ny teknologi som kabel‐tv øker valgmulighetene og det blir vanskelig å føre seerdagbok over det vi kjenner til som zapping. Firmaet Nielsen gjennomfører fortsatt målinger jevnlig. Den siste målingen deres er fra mai 2009 og tar for seg både fjernsynstitting og videobruk på nettet. Om metodene sine sier de dette:

To gather its data, Nielsen Online's VideoCensus combines panel and census research
methodologies to provide an account of viewing activity and engagement. Online video
viewing is tracked according to video player, which can be used on the site or embedded elsewhere on the Web

Kritikk av mediemålinger
Ian Ang kritiserer bruk av passive metoder for måling av  fjernsynstitting er i høyeste grad overførbar til nettbruk og nettavislesning. I likhet med fjernsynet er også nettsurfing noe som er er blitt mer og mer en aktivitet som skjer mye hjemme. Vi snakker om personal computer (PC) og om å individualisere nettinnhold.

Teknologien tar stadig viktige skritt for å måle bruk og aktivitet på nettet, men kan aldri bli fullstendige når det gjelder måling av brukere ettersom nettbruk er dynamisk og erfaringsmessig prosessuelt fremfor statisk og rent behavioristisk. Ang nevner et forskningsprosjekt av Robert Bechtel som ble gjennomført i 1972. Prosjektet står i kontrast til de passive målingsmetodene som dagens publikumsmålinger benytter seg av. Ironisk nok benyttet også Bechtel passiv metode, men på en annen måte som gav helt andre funn. Bechtel satte opp et kamera i stuene til folk. Kameraet var plassert diskret og var umulig å se om kameraet var på eller ikke for familiene. Utfallet av observasjonene var at de ikke klarte å skille fjernsynstitting fra ikke‐titting. En annen ting var at denne aktiviteten var innvevd i mange andre aktiviteter som fant sted i stua (Ang 1992). Dette reiser spørsmålet om den sosiale konstruksjonen tv-seer kan sees på som god eller nyttig?

I Norge vil det bli tatt i bruk nye nettmålinger fra 2010.
Disse gjennomføres av TNS Gallup. Norge er tredje land i verden som tar i bruk disse målingene. Målingene er en videreføring av målinger som er brukt både til å måle fjernsynsbruk og nettbruk og inneholder en del nye registreringsformer. Dette skjer gjennom internettpanelet som består av 5000 respondenter over 12 år. For disse vil nettbruk bli registrert både hjemme og på skole og arbeid. Bruken deres vil kobles med demografisk data. Dette er klare forbedringer i forhold til hva som blir gjort i dag, men Ang sin kritikk av målingene kan likevel opprettholdes. I tillegg opplyser TNS Gallup at også at metodene deres omfatter streaming både gjennom pc‐basert trafikk og trafikk gjennom mobilterminaler for de nettstedene som er med på målingene. Ja, du leste riktig; for de nettsidene som er med på målingene. Det begrenser seg altså til målinger til de nettsidene som har betalt for målinger. På denne måten skal TNS Gallup kartlegge det totale surfevolumet. Eller som NRK Beta sin redaksjonelle artikkel om de nye målingene siterer analysesjef Kristian Tolonen i NRK: ‐Når vi måler virkeligheten.  

Hvor mange nettsider surfer vi innom hver dag? Hvor mange av disse er nasjonale og er med i målingene? En del av disse spørsmålene har jeg problemer med når jeg leser om de nye målingene. Jeg synes det er flott at teknologien for måling av nettbrukere utvikles. Vi får ny empiri som vi kan kombinere med annen empiri for å gjøre nye funn. Det er derimot grunn til å være skeptisk til bruk av passive metoder når det gjelder mediebruk som er en del av hverdagslivet. Hva slags målinger kan vi vente oss når eyetracking blir benyttet som en metodekorrigering?

Google Street View ser deg

Flere av oss har nok med stor interesse sjekket ut Google Street View etter det ble lansert i Norge i februar 2010. Pressens lanseringsfokus har i all hovedsak vært fokusert på personvern og rare ting man kan finne dersom man leter. Jeg kan ikke huske å ha lest en eneste artikkel om mulighetene dette kan gi.

Det er flere år siden BMW lanserte en bilmodell med innebygd Google Maps. En annen egenskap er muligheten for virtuell turisme. Hvem vil ikke sjekke bildene av hotellet i New York man har fått en merkelig billig pris på? Google Maps og Street View vil bli utbygd med hyperlinker knyttet til bygninger, butikker, parker og andre byelement. Man vil etterhvert kunne søke etter bestemte former på samme måte man søker etter bestemte ord via Google. Hvor mange bygninger med den samme formen som det lokale rådhuset i kommunen din finnes det rundt omkring i verden?

Som en lokasjonsforsker har jeg selvfølgelig funnet meg selv på Google Street View. Jeg ble skutt i en dal i Voss mens jeg forsket på personers bruk av lokasjonsbaserte tjenester. Bildene isolert sett kan kanskje mer ønskelig tolkes som om jeg koser meg med lettkledde damer. Er det derfor Google den site uken har sladdet fjeset mitt? Jeg legger ut orginalbildene uten sladding for fri tolkning

Sjekk også ut Google Slope View:

GPS-dating. Noe for deg?

Det er ikke bare de tradisjonelle sosiale nettverkstjenester som blir lokasjonsbaserte. Nå kommer GPS-dating. Flere tjenester tilbyr deg nå muligheten for å se om det er personer som passer din profil i nærheten. Når det er en match i nærheten vibrerer telefonen din og du får opp personens navn, bilder, profilinformasjon og informasjon om hvor personen befinner seg. Da får du mulighet til å sende en melding om å møte personen, avtale avtaler senere eller ignorere personen.

Tjenester som Skout, Are you interested, MeetMoi og Bluepoint gir deg muligheten. 


Dette er relativt nytt og det er kanskje ikke alltid klare fordeler med å være såkalt "early adoptors"?

Hvordan produsere nyheter for mobiltelefon?

Hvordan skal avisene tilpasse nyhetene sine på en vellykket måte på en mobil platform? Noen av undersøkelsene mine viser at mange brukere av mobiltelefon faktisk ikke ønsker å bruke batteritid på mobilen for å lese nyheter. Til dette er det bedre å vente til de kommer hjem for å lese de på PC. Samtidig ser man en enorm interesse for sosiale medier og andre lokasjonsbaserte tjenester på mobilen. Flere av mobilapplikasjonene for de sosiale nettverks-sidene går over til å også bli lokasjonsbaserte.

Er det denne personliggjøringen av nyheter som må til for å øke leselysten av nyheter på mobil som må til? Personer ser på mobilen sin som noe av det mest personlige de eier samtidig som talekommunikasjon er blitt noe av det som blir minst brukt på mobiltelefonen. Hva bruker folk mobilen sin til? Hva kan mediehusene lære av dette? Hvordan tilpasser man nyheter til mobilen? Holder det at nyheten er tilpasset skjermstørrelsen eller må man gjøre noe med form og innhold? Hvilken forskjell er det å lese nyheter mens man er "on the move" i forhold til på kontoret eller hjemme?

Atferdsrettet reklame via lokasjonsbaserte medier bekymrer kongressen i USA

Lokasjonsbaserte data bekymrer kongressen

Kongressen i USA diskuterer nå hvordan lokasjonsbasert informasjon om brukere forholder seg til gjeldende regelverk om brukernes privatliv og trygghet. Flere selskap bruker denne informasjonen for å tilpasse reklame basert på hvor og hvordan du beveger deg. Gjennom sosiale medier som er lokasjonsbaserte som Foursquare vet selskapet akkurat hvor du befinner deg og kan tilpasse reklame i forhold til det. Høringer har tidligere blitt gjort for atferdsrettet reklame, men det er første gang de tar for seg temaet i forhold til lokasjonsbaserte tjenester.

Link til sak her